WMAP takker for seg
For nesten ti år siden, den 30. juni 2001, ble Wilkinson Microwave Anisotropy Probe skutt opp. WMAP var den første romsonden som ble plassert i Jord-Sol-systemets Lagrangepunkt 2 (L2), et balansepunkt i gravitasjonsfeltet 1.5 millioner kilometer unna jorda. Den 8. september 2010 ble styrerakettene ombord på sonden avfyrt en siste gang, for å sende sonden til sin gravbane rundt Sola og rydde plass til andre sonder på den verdifulle "parkeringsplassen" i L2.
WMAP har målt mikroskopiske variasjoner i den kosmiske bakgrunnsstrålingen i temperaturområdet 2,725 Kelvin. På samme måte som metall lyser når du varmer det opp, fra rødglødende til hvitglødende med økende temperatur, tilsvarer den kosmiske bakgrunnsstrålingen den elektromagnetiske strålingen fra en temperatur bare 2,725 grader over det absolutte nullpunktet. Denne strålingen ble imidlertid sendt ut ved en temperatur på omtrent 4000 grader, altså mest som synlig lys (til sammenligning har lyset fra Sola en fargetemperatur på ca 5800 grader). På grunn av universets utvidelse har lysbølgene fra den kosmiske bakgrunnsstrålingen blitt strukket ut på sin ferd gjennom rommet, og derfor blitt rødforskjøvet til bare 2,7 grader.
Hvorfor 4000 grader? Det unge universet var tett og varmt, og besto for det meste av elektroner, hydrogen- og helium-kjerner, med bare spor av litium. Varmer du opp en slik gassblanding over ca 4000 grader vil elektroner rives løs fra atomet, og gassen ioniseres. Gassen blir da så godt som ugjennomsiktig, så lys slipper ikke fritt igjennom. Når temperaturen så synker under 4000 grader vil elektronene kunne binde seg til til protonene (rekombineres), og lyset slipper fri. I det unge universet dannet elektronene og protonene for første gang nøytrale atomer når temperaturen ble lav nok, og lyset som ble frigjort da er det vi kaller den kosmiske bakgrunnsstrålingen. Dette skjedde altså omtrent 380 000 år etter Big Bang.
WMAPs hovedresultater
- WMAP har åpnet et vindu tilbake til bare 380 000 år etter Big Bang - gjennom å kartlegge den kosmiske bakgrunnsstrålingen med en vinkeloppløsning på 0,2 grader.
- WMAP har målt universets alder med en feilmargin på bare 1% til 13,72 milliarder år.
- WMAP har målt rommets krumning til å være omtrent helt flat.
- WMAP har målt fordelingen av ordinær materie (atomer, elektroner) til 4,6% og mørk materie (såkalt ikke-baryonsk materie som ikke - eller bare ekstremt svakt - reagerer på elektromagnetisme) til 23,3%
- WMAP har bestemt universets innhold av mørk energi til 72,1%
WMAP har gitt kosmologene gode måleverdier på en rekke fysiske parametre, og har dermed hjulpet til å sortere blant en rekke modeller for universets begynnelse. Dagens "standardmodell" for universet beskriver - med liten grad av spekulasjoner - universets utvikling fra bare en trilliontedel av en trilliontedel av étt sekund etter begynnelsen, takket være målingene til WMAP.
Kommentarer av




Observatoriet ved Hamar katedralskole